🌳 Slektstre

Tom Arne Jensen · kilder: MyHeritage + Digitalarkivet

Nyheter og siste funn

4 oppslag · nyeste fÞrst

2026-09-10

Petter Andreas Jensen dĂžde i august 1954

DĂždsfallet er funnet i Adresseavisen 19. august 1954 — samme uke som han fylte 80 Ă„r. Begravelsen gikk fra Domkirken, arbeidsplassen hans gjennom 42 Ă„r.

Under «DÞdsfall» stÄr det: «Petter Andreas Jensen er dÞd. Begravelsen finner sted fra Domkirken fredag 20. august kl. 14.00. Familien.» PÄ side 3 samme dag: «Steinhugger Petter Andreas Jensen, Trondheim, er dÞd.» I alt ti forekomster av navnet pÄ sidene 3, 5 og 7.

Dette endrer lesingen av notisen i Nidaros 20.08.1954. Den ble fÞrst oppfattet som en 80-Ärsomtale, men mÄ leses i lys av dÞdsfallet: den oppsummerer livsverket hans samme dag som begravelsen sto.

Alder er oppgitt ulikt i OCR-lesingene (78, 80 og 82 Är) og dÞdsdatoen er ikke sikkert lest. Begge stÄr derfor Äpne i databasen til de er verifisert mot kirkebok for Trondheim 1954 eller Gravminner.

Ingen av de tre notisene har portrettfotografi.

Adresseavisen 19.08.1954, side 5: «DĂždsfall» — notisen om Petter Andreas Jensen.
Kilder
  • Adresseavisen 19.08.1954, s. 3, 5 og 7 (nb.no/items/c7e5adb91037f7814d9b806fb9c6a0f7) — lest via NB-viseren i 3200 px, ti sĂžketreff pĂ„ navnet
2026-09-10

42 Ă„r ved Domkirken — yrkeshistorien hans

En notis i Nidaros 20. august 1954 forteller hele yrkeslĂžpet: fra steinhoggerlĂŠrling i 1898 til han sluttet i 1942.

Avisen skriver: «Petter Andreas Jensen, Nedre Kristiansens gate 7 fyller 80 Är i dag. Han er fÞdt pÄ Hitra, men kom i 12-13 Ärs alderen til Frosta, der han i tre Är var hos Anders GaltviksÊ. SÄ reiste han til Trondheim, der han hadde forskjellig slags arbeid til han i 1898 ble steinhoggerlÊrling ved Domkirken. Jensen arbeidet ved Domkirken til 1942, da han sluttet etter 42 Ärs tjeneste.»

«Ved Domkirken» er Nidaros domkirkes restaureringsarbeider — verkstedet pĂ„ Bygghytta ved Nidarosdomen.

Kilden oppgir 1898 som lÊreÄr og 42 Ärs tjeneste til 1942. Aritmetikken gÄr ikke helt opp (1898 + 42 = 1940); en mulig forklaring er at lÊretiden 1898-1900 ikke er talt med, men det er ikke sagt i kilden og stÄr derfor Äpent.

Nidaros 20.08.1954, side 2. Notisen nederst i spalten.
Kilder
  • Nidaros 20.08.1954, side 2 (nb.no/items/d426330893d0d8c43f512ece0e799c0f) — OCR i 3000 px, tre samstemte lesinger
2026-09-10

Fem avisnumre fra 1922: «Jensen, Peter, domkirkearbeider»

Ved representantvalget 4. desember 1922 stod han pĂ„ arbeiderpartiets valgliste i Trondheim — og oppfĂžringen gir bĂ„de yrke og adresse.

OppfĂžringen lyder: «Jensen, Peter, domkirkearbeider, N. Kristianstens gt. 7» — som nr. 39 pĂ„ hovedlista og nr. 4 pĂ„ en kortere liste.

Samme liste er trykt i Trondhjems Adresseavis 24. og 25. november, i TrÞndelag Social-Demokrat 9. og 24. november og i Dagsposten 24. november 1922. At tre uavhengige aviser gjengir identiske lister, og at de samme steinhuggernavnene gÄr igjen (Elias Aune, Aksel Hoem), gjÞr oppfÞringen godt belagt.

Yrkesbetegnelsen «domkirkearbeider» peker pÄ samme arbeidsplass som 1954-notisen: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Kilder
  • Trondhjems Adresseavis 24.11.1922 (s. 6 nr. 39, s. 8 nr. 4) og 25.11.1922 (s. 10 nr. 39)
  • TrĂžndelag Social-Demokrat 9.11.1922 (s. 2 nr. 39) og 24.11.1922 (s. 2 nr. 38, s. 4 nr. 4)
  • Dagsposten 24.11.1922 (s. 8 nr. 4)
2026-09-10

Gen-10 dokumentert: Ole Jakobsen HĂ„rberg (1726–1794)

Y-linjen er fÞrt ett ledd lenger bakover med gÄrds- og slektshistorien for Hasselvika som kilde.

BjÞrkvik 1988 (Rissa bygdebok I, HÄrberg) s. 33-34: «1752-1794 Ole Jakobsen HÄrberg f. FevÄg (1726-1794. 67 1/2 Är). Han var gift 1753 med Siri Arntsdatter Dyrendal (1727-1807).»

Han var bruker av NegĂ„rden (bnr. 1 HĂ„rberg) og bror av Margrete Jakobsdatter FevĂ„g (1721-1784), datter av Jakob Mikkelsen FevĂ„g — som er neste ledd bakover.

Barnerekka pÄ s. 34 bekrefter Jakob 1763, som er Jacob Olsen HÄrberg (1763-1813) i vÄr linje: skjÞtet pÄ Nystu 7. oktober 1796 gjaldt arven etter hans egen far.

Kilder
  • BjĂžrkvik, Astrid Marit: GĂ„rds- og slektshistorie for Hasselvika (Rissa byggebok I, 1988), s. 33-34 og 67-68